Furuset kirke

June 16th, 2007

DSC_0156.jpgI dag dro vi omtrent klokka ni, og gikk forbi Høybråten og videre til Furuset kirke. Vi ankom Furuset kirke 11:05.

Der ble vi tatt i mot av en rekke mennesker. Prosten i Østre Aker prosti, Anne Hilde Laland, holdt først en kort tale:

Vi har fulgt marsjen deres gjennom media, og vi har fulgt med på hva som skjer med krigen i Afghanistan. Vi er bekymret for deres venner i krigen, og vi synes det er veldig urettferdig.

Deretter holdt Rolf Erik Johansen fra SV en appell:

Kjære venner fra Afghanistan!

Mitt navn er Rolf Erik johansen. Jeg er leder for bydelsutvalget i Bydel Alna for SV. Jeg og min venn Mirway Gairat, som er tolk her i dag, ønsker dere velkommen til Oslo.

Da jeg fikk vite at denne asylmarsjen skulle gå rett gjennom bydelen vår, og rett forbi Furuset kirke, ringte jeg til menighetsrådets formann. Jeg sa: Disse asylsøkerne er blitt tatt imot av masse flotte mennesker på veien fra Trondheim til Oslo. Vi kan ikke være dårligere. Kirken må invitere våre venner fra Afghanistan inn på en solidaritetslunsj når de passerer. Jeg er veldig glad for at menigheten tok den utfordringen på strak arm, åpner kirkebygget for dere i solidaritet, og gir dere mat og støtte på veien videre.

Norge er et rikt og rart lite land langt mot nord. Det er to ting vi har mye av her: Det ene er velstand og rikdom. De fleste av oss har mer jordisk godt enn vi egentlig trenger, kanskje også mer enn vi har godt av. Det andre er plass. Det er ikke så mange av oss. Det er langt mellom hver grend. Det vet dere som har gått Norge på langs.

Norge er både moralsk forpliktet, og folkerettslik forpliktet gjemmom de internasjonale konvensjoner vi har sluttet oss til, til å ta imot mennesker på flukt. De som ikke kan reise tilbake fordi de da vil havne i livsfare, skal få en frihavn i Norge. Det prinsippet ligger fast, og det er de fleste enige om. De fleste er også enige om at Norge ikke kan ta i mot alle som av ulike årsaker banker på vår dør. Mange som er på flukt er jo først og fremst på jakt etter bedre levekår for seg selv og sin familie. De er økonomiske flyktninger.

Men hvor ille skal det være der man kommer fra før man skal få lov til å bli i Norge? Det er det spørsmålet dere vil at vi skal ta stilling til når dere nå har gått til fots helt fra Trondheim til Oslo for å sette fokus på deres egen sak. Hva hvis norske myndigheter sier at det er trygt å reise tilbake til Afghanistan, og dere sier: Vi frykter for vårt eget liv. Ikke send oss tilbake til krigen! Vi kjenner ingen i Kabul. Vi har ikke noe nettverk der. Ikke send oss tilbake.

Jeg mener at Norge har råd til å ha en romslig flyktning- og asylpolitikk. Våre myndigheter behøver ikke å balansere på kanten av det som er forsvarlig, når de avgjør hvem som skal få bli og hvem som må returnere. Det er et standpunkt jeg ikke er alene om. For få dager siden ble det tatt et initiativ til et opprop blant folkevalgte i Oslo. I dag har 44 medlemmer av bystyret og bydelsutvalgene stillet seg bak dette oppropet, og jeg er en av dem. Der heter det blant annet:

Vi er vitne til at situasjonen i Afghanistan er blitt forverret; det betyr at sakene kommer i et annet lys enn da Utlendingsdirektorartet og Utlendingsnemda først vurderte dem. Derfor bør sakene opp pÃ¥ nytt. Vi oppfordrer regjeringa til Ã¥ sørge for at de som ikke gis status som politiske flyktninger, fÃ¥r andledning til Ã¥ bli ut i fra “særlig sterke menneskelige hensyn”.

Dere har gÃ¥tt denne lange marsjen under parolen: “Ikke send oss tilbake til krigen!”. Svaret fra disse 40 politikerne fra de fleste politiske partier er altsÃ¥: Ja, sakene bør behandles pÃ¥ nytt. Og ja, dere bør fÃ¥ bli i Norge. Det samme har kirkens representanter gitt uttrykk for. La oss hÃ¥pe at myndighetene tar inn over seg og lytter til dette kravet.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til!

Avslutningsvis sa presten i Furuset kirke, Svein Lillejordet noen ord:

Det er kirkas hjerstesak å sette fokus på mennesker som lider og opplever urett. Vårt enkle bidrag i dag, er å ivitere dere inn til en lunsj i kirka vår. Måtte det dere får av mat og drikke gi dere nye krefter på vandringen videre, og et fornyet håp på en god fremtid. Gud velsigne dere alle sammen. Velkommen inn.

I Furusett kirke ble vi servert både varm mat og brødmat. Nå har vi fått følge fra en rekke mennesker, både privatpersoner, politikere og folk fra kirken. Nå går turen videre mot Helsfyr, hvor vi skal være klokka to.