Pressemelding fra Den afghanske Flyktningkomiteen i Norge

July 18th, 2007

РFlyktninger sendes til talibanomr̴der

– Mange av de tvangsreturnerte afghanerne kommer fra omrÃ¥der som terroriseres av lokale krigsherrer, og som nÃ¥ ogsÃ¥ angripes av taliban. UNHCRs lokale reprentanter i Kabul har bekreftet at dette er utrygge omrÃ¥der som det er umulig Ã¥ reise til, sier Zahir Athari, talsmann for Den afghanske Flyktningkomiteen.  

UNEs stornemnd vedtok onsdag at to flyktninger som kommer fra utrygge områder i Afghanistan skal få bli i Norge, fordi det er for farlig å returnere flyktninger til andre områder i Afghanistan hvor de ikke har familie. Samtidig hevdet direktøren i Utledningsnemnda Terje Sjeggestad at avgjørelsen ikke  ville hatt noe å si for de afghanerne som allerede er returnert. Begrunnelsen var at disse kommer fra trygge områder i Afghanistan, og at flyktningene forutsettes å returnere til disse områdene.

РUNHCR sier omr̴det er utrygt

Fire representanter for flyktnignene som deltok I Asylmarsjen, hadde et møte med en lokal representant for UNHCR i Kabul søndag 8. juli.

РVi mener ogs̴ at dette omr̴det er utrygt. Men det er ikke v̴r beslutning. Lista over sikre og usikre omr̴der settes opp av et team fra den afghanske regjeringa som vi deretter anerkjenner, forklarte den lokale UNHCR-representanten til flyktningene.

– Dette mÃ¥ være sensasjonelle opplysninger for den norske opinionen sett i lys av at norske myndigheter hele tiden har lagt til grunn at de har fulgt rÃ¥dene fra UNHCR. NÃ¥ fÃ¥r vi bekreftet det vi hele tiden har mistenkt, at det de i realiteten forholder seg til, er rÃ¥dene fra den afghanske regjeringa som er full av krigsforbrytere med behov for Ã¥ sette seg og sitt styre i et gunstig lys, framhever Zahir Athari.

Krigsherredømme

I Jaghoridistriktet, hvor flertallet tilhører hazarafolket, har krigsherrer knyttet til det sjiaislamistiske Hezb-e-Wahdat (Khalili) herset med befolkninga etter eget forgodtbefinnende siden USAs invasjon i 2001.

Lederen for Hezb-e-Wahdat (Khalili) er den nåværende visepresidenten i Afghanistan, Mohammed Karim Khalili. Under borgerkrigen på 1990-tallet var Khalili og hans parti og milits, som ble støttet av presteregimet i Iran, ansvarlig for en rekke massakrer og massevoldtekter1. Militsen til Hezb-e-Wahdat (Khalili) var en del av den såkalte Nordalliansen som gjenvant sin maktposisjon etter USAs invasjon i 2001, og militsen og dens forskjellige kommandanter har i dag kontroll over størstedelen av de hazaradominerte områdene i det sentrale Afghanistan.

Blant overgrepene som er beskrevet i rapporter fra UNHCR etter 2001, er arrestasjoner og voldsutøvelse mot alle som opponerer mot krigsherreveldet, men også mot alle som antas å kunne være i besittelse av penger. Motivet bak arrestasjoner i slike tilfeller er å få utbetalt bestikkelser for å slippe den arresterte fri. Dette gjør situasjonen spesielt farlig for tvangsreturnerte flyktninger fra Vesten, som gjerne forventes å ha med seg penger fra sitt opphold i ”Det rike Nord”.

Omfattende menneskerettighetsbrudd begått av de regjeringslojale krigsherrene er også dokumentert i flere andre rapporter. I landrapporten utarbeidet for USAs utenriksdepartement, beskrives både omfattende tortur og drap begått i de private fengslene som drives av de regjeringslojale til krigherrene. Blant disse er Khudadad Irfani og politisjefen i Ghazniprovinsen Bashi Habib4, som kontrollerer Jaghori og nabodistriktene.

Praktisk talt alle de afghanske flyktningene i  Norge har flyktet fra forfølgelse fra de samme krigsherrene som kontrollerer områdene i dag, og er kjente for disse krigsherrene. De vil derfor bli ansett som opponenter mot deres styre, og behandlet deretter, dersom de blir returnert til hjemområdene. 

Drap og kidnappinger

Ghazni er en av de provinsene hvor taliban kontrollerer store områder og er mest på offensiven for tida5. Sikkerhetssituasjonen i Jaghori har blitt kraftig forverret det siste året etter at taliban på ny har begynt å angripe området fra sine baseområder i de omkringliggende pashtunskdominerte distriktene. De siste ukene har titalls mennesker blitt rapportert drept i det lille distriktet Jaghori alene.

!2. mai rapporterte Pajhwok Afghan News at taliban hadde stormet en politipost I Angoriområdet i Jaghori. Den lokale militslederen Muhammad Kazim Ebadi fortalte at seks politifolk var drept samtidig som 10 andre og tre sikkerhetspersonell ble tatt som gisler av angriperne. Ghaznis Viseguvernør Kazim Allahyar and politisjef Ahmadzai bekreftet hendelsen i Jaghori, men hadde ingen videre detaljer6.

2. juni rapporterte BBC, Australian News og flere andre nyhetsmedier at kona, to sønner og to never av politisjef Bashi Habib ble drept av taliban i et angrep på deres hjem i Jaghori. Politiet rapporterte samtidig om ti drepte talibansoldater i en påfølgende trefning i distriktet7.

4. juli rapporterte det daritalende nettstedet Myjaghuri.com ytterligere et talibanangrep i Jaghori, denne gangen i landsbyen Hotqol. Flere landsbyboere ble drept i dette angrepet. 

I følge ubekrefta kilder i området skal taliban for få dager siden ha gjennomført et større angrep i Jaghori og tatt med seg 150 hazaraer som gisler. Det er tydelig at konflikten mellom taliban og de regjeringsstøtta krigsherrene fra Hezb-e-Wahdat er i ferd med å bli kraftig trappet opp, og at den lokale sivilbefolkninga i økende grad trekkes inn og ender som ofre.

– Før de var i kontakt med UNHCR pÃ¥ søndag, har flyktningene som har blitt tvangsreturnert til Kabul spurt Flyktningehjelpen og IOM om de vil hjelpe dem tilbake til hjemomrÃ¥dene, men de har avslÃ¥tt nettopp med den begrunnelsen at det Ã¥ reise til disse omrÃ¥dene er alt for farlig eller til og med umulig, forteller Zahir Athari.

Forfulgt i Kabul

Flyktningene som nylig har blitt tvangsreturnert fra Norge er dermed i praksis henvist til å leve som internflyktninger i Kabul, nettopp den situasjonen som UNEs stornemnd nå har fastslått at også det er alt for farlig.

Situasjonen er spesielt farlig i Kabul for flyktningene som nylig er sendt fra Norge på grunn av oppmerksomheten knytta til Asylmarsjen, og oppfatninga som er skapt blant afghanere om at flyktningene fra Norge hadde konvertert til kristendommen. Dette er en forbrytelse som straffes med dødsstraff i henhold til Afghanistans praktisering av islamsk sha’rialov. Derfor holder flyktningene seg praktisk talt hele tida inne på IOM-senteret hvor det er vakthold, og hvor de får lov til å være noen dager til, før de settes på gata.

– Onsdag gikk noen av flyktningene en kort tur ut av IOM-bygninga. PÃ¥ gata ble de stoppet av menn som spurte dem om hvorfor de ikke gikk i afghanske klær. De fortalte da at de nettopp var kommet tilbake fra utlandet. De ble da spurt om de kom fra Norge, og da de svarte bekreftende pÃ¥ det, gikk mennene til angrep pÃ¥ flyktningene. En av dem ble sÃ¥ forslÃ¥tt at han mÃ¥tte pÃ¥ sykehus. Han fikk et kraftig slag mot øret og har fortsatt ikke fÃ¥tt igjen hørselen, forteller Athari

Han forteller videre at flyktningene fredag fikk besøk av en venn som bor i Kabul. Etter at vennen hadde besøkt flyktningene ble han fulgt av representanter fra det hemmelige politiet til kontoret hvor han jobber, og deretter utspurt om hvorfor han hadde besøkt flyktningene, hvor han kjente dem fra og hva han hadde snakket med dem om. 

– Det er veldig tydelig at folk i Kabul kjenner til historien om Asylmarsjen og at disse flyktningene er i stor fare. Norske myndigheter mÃ¥ nÃ¥ sørge for at de bringes tilbake til Norge snarest, og før de kastes ut av det bevÃ¥ktede IOM-senteret, sier Zahir Athari.

Media rapporterer ikke

Athari erkjenner at det så langt ikke har vært mulig å få media til å sette fokus på den reelle situasjonen i Afghanistan selv om det var en uttalt målsetting for Asylmarsjen.

– Media har ikke vært interessert i å knytte marsjen til det som skjer i Afghanistan. Samtidig er det et problem for media at situasjonen i mange områder i Afghanistan er så farlig at ingen internasjonale medier er til stede og rapporterer hva som skjer, forklarer han.

Krever ny offentlig sikkerhetsvurdering

Norske utlendingsmyndigheter har understreket at de har lagt avgjørende vekt på UNHCRs offisielle liste over angivelig trygge og utrygge områder når de har vurdert om områdene som afghanske flyktninger kommer fra er tilstrekkelig trygge for retur.

-  Både Flyktningehjelpens, IOMs og UNHCRs stedlige representanter i Kabul vurderer at minst ett av områdene som per i dag ikke står på den offisielle UNHCR-lista over utrygge områder, likevel er utrygt. Det er all grunn til å tro at dette også gjelder en rekke andre distrikter. Vi krever derfor en ny helhetlig gjennomgang av sikkerhetssituasjonen i alle områder av Afghanistan som norske myndigheter hittil har lagt til grunn at flyktninger kan returneres til, sier Zahir Athari. Han krever videre at de vurderingene som blir gjort av sikkerhetssituasjonen i ulike områder, blir gjort offentlig tilgjengelig.

Athari mistenker at årsaken til at myndighetene nekter å legge fram det de hevder å ha av dokumentasjon på at situasjonen i disse områdene er trygg, er at konklusjonen i realiteten bygger på et veldig spinkelt grunnlag.

– Vi mener Ã¥ ha god grunn til Ã¥ tro at fraværet av et gitt omrÃ¥de pÃ¥ den offisielle UNHCR-lista over utrygge omrÃ¥der  i realiteten er det eneste grunnlaget utlendingsmyndighetene har for Ã¥ erklære et omrÃ¥de som trygt. Ingen har vært i stand til Ã¥ legge fram noen som helst form for informasjon som underbygger pÃ¥standen om at for eksempel Jaghori er et trygt distrikt, mens det derimot finns rikelig med offentlig tilgjengelig informasjon som beviser det motsatte, sier Zahir Athari.

Han håper ansvarlige norske politikere nå vil ta affære og krever at alle utsendinger stanses inntil en ny sikkerhetsvurdering for alle deler av Afghanistan er gjort.

Politikere til Jaghori?

– Et alternativ kunne være at de politikerne og byrÃ¥kratene som hevder at det er trygt Ã¥ reise til Jaghori selv forsøker Ã¥ dra dit for Ã¥ undersøke forholdene, sier Athari. Han er imidlertid rimelig sikker pÃ¥ at det ikke vil skje. Til det antar han at redselen for Ã¥ bli angrepet av talibansoldatene som herjer i omrÃ¥det, er for stor blant norske beslutningstakere.

  • Tro det eller ei, men ogsÃ¥ vi afghanere ønsker Ã¥ leve, understreker Zahir Athari.

Drepte etter det siste talibanangrepet i Jaghori 4. juli 2007

This post is also available in: English