June 22nd, 2007
I dag, torsdag, ble det en demonstrasjon på Eidsvoll plass som følge av politiaksjonen natt til i dag. Det var en rekke mennesker på Eidsvoll plass for anledningen. De 20 av oss som ble dimmitert i natt, kom gående til Eidsvoll plass med foto av våre venner som nå er blitt arrestert.
Beret Werner, Støttenettverket for afghanske flyktninger
Kjære afghanske venner, hjertlig velkommen tilbake til Stortinget. Vi skal noen appelanter, men jeg må be folk om å flytte seg fra gresset, for det liker ikke politiet. Første appelant er Ågot Valle, hun er stortingsrepresentant for SV, medlem av utenrikskomiteen, og kom i går tilbake fra Kabul. Værsågod.
Ågot Valle, Stortingsrepresentant (SV), medlem av utenrikskomiteen
Kjære afghanere. Jeg må innrømme at jeg blir så rørt. Det er første gang jeg møter de som har gått den lange veien. Når dere gikk den siste avstanden, så var og andre i Afghanistan. I afghanistan så møtte vi flere som var opptatt av ytringsfrihet. Vi fikk høre historier om modige, tapre, flotte journalister. Spesielt to kvinnelige journalister som ble drept. Den siste het Zakia Zaki. Vi møtte journalister som også var redde for sitt liv. Det var en som hadde fått trusler om at vi følger med deg, og hvis ikke du hører til, så vet du godt hva vi gjør med deg.
Vi som er her, vi må konsekvent forsvare ytringsfrihet. Og når dere stille og rolig har gått den lange marsjen i fra Trondheim til Oslo, så altså dere krevd retten til ytringsfrihet. Og dere har gjort det på en verdig måte, og vi må fortsette å kreve den retten for alle som bor i dette landet i skjul. De som lever i skjul eller ikke har retten til å kunne ytre seg.
Vi har møtt FNs høykommisær for flyktninger. Og det som har vært viktig for oss i SV, som jeg representerer, har vært at vi må lytte meget ettertenksomt til FNs høykommisær for flyktninger. Vi er nødt til å følge de som har spisskompetanse på hele det internasjonale samfunnet. Som er der, ser situasjonen, kan gjøre situasjonen, kan […] og de er vi nødt til å følge.
Hva sa Høykommisæren for flyktninger til oss? Jo han sa meget tydelig at situasjonen hadde forverret seg dramatisk i hele landet. Ikke bare i øst og i sør, hvor vi vet det har foregått kamphandlinger i lang lang tid, men også i nord, og i regionale deler av landet. Vi vet at det ikke bare er […]. […]. Men det er også de gamle krigsherrene som trakkaserer, dreper og hindrer folk i å leve verdige liv. Det andre han sa, situasjonen har altså forverret seg. Det andre han sa, var, […], ikke finn på å sende noen flyktninger til noe sted der de ikke har noe nettverk eller har en familie. Og det gjelder også til Kabul. Vi vet at situasjonen har forverret seg. Og det er veldig gode grunner til å si at situasjonen vil forverre seg ytterligere.
Ikke bare skyldes det at Taliban og andre har varslet at de vil trappe opp angrepene, men det skyldes også at det nå flommer flyktninger inn fra Iran og Pakistan, som blir sendt hjem mot sin vilje. Og det vet vi vil forverre situasjonen betraktelig når det gjelder den humanitære tilstanden.
I et land som Afghanistan, som mangler så mye, og som har så mange som håper på et leveverdig liv. Så […] for folk som har interesse av at sikkerheten skal ødelegges enda mer. Og derfor så er det budskapet fra […], hør på hva FNs høykommisær for flyktninger har å si, følg nøye med situasjonen. For se som det var sikkert for, for tre månder siden, et halvt år siden, så er det kanskje ikke sikkert i dag, og kanskje ikke sikkert om to måneder.
Så mitt budskap er, nå må vi være varsomme. Vi må være varsomme med å sende folk dit. Fordi situasjonen kan forandre seg. Og da må man være helt sikker på at vi ikke sender ut noen som kan risikere livet sitt, i den situasjonen som oppstår nå og som oppstår senere. Og så er det en forpliktelse for oss, å vise solidaritet med afghanerne her hjemme. La de som er her, få sjansen til å være ressurser i det norske samfunnet. Man må også stå på videre med det solidaritetsarbeidet vi skal drive i Afghanistan. Gi det afghanske folk et håp om at det går an å finne et leveverdig liv. Vi må utålmodig jobbe videre for bygging av skoler, bygging av helsevesenet, bygging av infrastruktur, slik at det er mulig for fler å se for seg et helt nytt Afghanistan. Bare da kan sikkerheten trygges, i et land som over så lang tid blitt herjet av kriger og har blitt ødelagt.
Og det jeg i hvert fall så, er at det finnes mange sterke […] afghanere med en stolthet som i den fortvilende situasjonen som vi har nå, bærer bud om at kanskje det er mulig, med et nytt Afghanistan senere.
Beret Werner, Støttenettverket for afghanske flyktninger
Tusen takk til Ågot Valle. Når politiet kom i natt, så visste vi ikke om vi måtte si farvel til våre venner for alltid. Nå har dem splitta afghanerne som gikk 650 kilometer fra Trondheim til Oslo.
Lars-Henrik Michelsen, leder Unge Venstre
Kjære alle sammen. Bjarne Håkon Hansen er historieløs. Jeg kan aldri huske å ha lest i historiebøkene at under andre verdenskrig, så ble nordmenn og andre europeere som flyktet fra krig, møtt med en holdning om at nei, det finnes en eller annen trygg dal, en eller annen trygg fjord, eller […] hvor det ikke kriges, som dere skal tilbake til. Jeg kan ikke huske å ha lest i historiebøkene at de som flyktet fra Norge under andre verdenskrig, ble møtt med at nei du, du er ung, du er ressurssterk, du er mann, og du bør aller helst reise tilbake til Norge for å kjempe.
Den historieløsheten som er bevist de siste ukene i Norge, er en skam. Og de politikerne som sitter med ansvaret, enten det er i Regjeringskvartalet der borte, eller på Stortinget bak meg, de kommer til å gå inn i historiebøkene. Og det kommer til å stå at de sviktet det mest fundamentale i vår verden, nemlig humanismen.
Jeg leste i nyhetene i går at så langt har tusen mennesker blitt sendt ut av Norge. Av disse tusen, så sies det at det blant annet er to hundre barn, som ble sendt ut av landet, selv om de hadde bodd mer enn tre år i et asylmottak. Av de tusen så er det også somaliere som har blitt sendt ut til et krigsherjet land. Og det er afghanere som nå blir sendt tilbake til et land i krig.
Etter valget i 2005, så ble det lovet at vi skulle få en inkluderingsminister. I stedet for, har vi fått en deporteringsminister. Og det kan jeg ikke akseptere.
Kjære alle sammen. Dette er en bevegelse som ikke har dreid seg om ett parti, eller en av oss selv. […]. Og det er rett og slett en sånn en bevegelse. Jeg vet ikke hvor mange dager jeg har holdt en appel, og nå begynner det snart å bli nok med appeller. Det vi trenger nå er handling, fordi at i går kveld ble 21 personer arrestert for å bli tvangssendt, fordi de gjorde noe så modig som å gå ut av skjulet sitt og si til norske myndigheter: Her er vi. Mennesker uten lovlig oppholdstillatelse i Norge. De ønsker å bli i landet vårt. Og svaret var nei, vi sendte dem helt hjem.
[…], det er SV, det er Venstre, Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, KrF, og alle andre organisasjoner hvor det finnes et snev av […] med humanisme. La oss gå inn i historiebøkene som de som faktisk gjorde det riktige. Og lot afghanerne få bli Norge, fordi at det var krig i Afghanistan. Man kan ikke være godt tjent av å bo i et land hvor det […] å sende soldater til et land enn å sende sivile folk.
Stå på!
Olav Magnus Linge, organisasjonssekretær, Sosialistisk Ungdom
Kjære alle sammen. Det våre afghanske venner har blitt utsatt for de siste dagene, er både uakseptabelt, unødvendig og ufattelig. Det er usakseptabelt for mennesker blir sendt tilbake til et land i krig. Mennesker som er på flukt. Som frykter for sine liv. Det er uakseptabelt fordi […]. […] og krigen sprer seg, og rammer stadig fler mennesker på en stadig mer brutal måte. Å sende mennesker tilbake til krig er uakseptabelt.
Og det er unødvendig fordi vi har tid. Tid til å gi alle en skikkelig behandling. Tid til å finne ut om alle de som er sendt tilbake ennå er i live. Eller om de er i andre land eller drept i krigen. Det er også fullstendig ufattelig. Ja vi vet Bjarne Håkon Hansen og Libe Rieber Mohn har ført en inhuman og brutal flyktningepolitikk også før denne saken. Men likevel er det og blir det ufattelig at mennesker som kommer til vår dør, flyktende fra en krig vi fører, blir møtt med stengte porter og avvisning. Det er ufattelig den retorikken som Libe Rieber Mohn, og Bjarne Håkon Hansen og andre har ført. Med stigmatisering og utsending og grove karakteristikker av mennesker på flukt.
De afghanerne som nå er tilbake, har først gått en lang marsj. En lang marsj hvor de har møtt både det verste og beste i det norske samfunnet. Den verste retorikken, den verste behandlinga. Men også den beste humaniteten, fra folk som har åpnet sine hjem, sine organisasjoner, sine kirker og sine skoler til de som har gått den lange marsjen. Den marsjen har endt med bud om hjemsending for mange. Men likevel har marsjen gjort at andre kan gå langt lettere veier i tiden som kommer.
Cecilie Nordfeldt, Informasjonsutvalget, Afghanistankomiteen i Norge
Først vil jeg si at afghanernes protest er en konstruktiv, demokratisk ytring og en verdig markering fra en gruppe mennesker som ofte er maktesløse i vårt samfunn. Svake grupper har alltid måttet ty til ekstreme midler for å kjempe for sin rett. Det gjaldt arbeidere i 1800-tallets Europa, og det gjelder flyktninger i Europa i dag. De afghanske flyktningene har lykkes med å få vanskelige problemstillinger på dagsorden, det berømmer jeg dem for!
Vi i Afghanistankomiteen ber norske myndigheter om å rette oppmerksomhet mot den massive tvangsrepatrieringen av Afghanske flyktninger som pågår i disse dager, og den humanitære katastrofen dette er i ferd med å skape i Afghanistan, på toppen av en stadig forverret sikkerhetssituasjon.
Vi er bekymret over utviklingen i Afghanistan. Sikkerhetssituasjonen har blitt stadig mer alvorlig de to siste årene, og urolighetene brer seg nå til områder som tidligere har vært betraktet som relativt trygge. Den stigende uroen skaper i dag flere internt fordrevne, på flukt i eget land. Samtidig har nabolandene Iran og Pakistan iverksatt planer om å stenge flyktningleire og deportere afghanere som oppholder seg i de to landene.
I dag er det rundt 2,1 millioner registrerte afghanske flyktninger i Pakistan. Pakistanske myndigheter ønsker en snarlig retur av flyktningene, og har stengt to flyktningleire den siste måneden, og har bekreftet at ytterligere to leire vil bli stengt innen 13. august. Videre har pakistanske myndigheter uttalt at de vil deportere alle uregistrerte afghanske flyktninger (et sted mellom 300.000 og 1 million personer).
I Iran er situasjonen den samme. Bare i løpet av mai i år, ble nesten 100.000 afghanske flyktninger deportert fra Iran og dumpet langs den afghanske grensen, mange uten verken penger eller tilgang til eiendelene sine. Iranske myndigheter sier de skal deportere 1 million afghanere som oppholder seg i Iran innen mars 2008.
Det finnes til sammen fem millioner afghanske flyktninger i Iran og Pakistan, til tross for at om lag fire millioner har returnert fra disse landene siden 2002, noen frivillig, andre fordi de ikke lenger var velkomne der de var.
I dag er Arbeidsledighet, fattigdom og hjemløshet allerede et betydelig problem i Afghanistan. Dette gjelder ikke minst i Kabul, som vokste fra å være en by med 500 000 innbyggere i 2002 til fire millioner i 2006. FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, advarte allerede i fjor Norge mot repatriering av afghanske flyktninger til en kritisk og ustabil humanitær situasjon.
UNHCR har markert tydelig hvor de mener grensen bør gå: Personer som har blitt drevet på flukt av krig eller konflikt, skal ikke henvises til en prekær humanitær situasjon som internflyktninger. Denne anbefalingen dreier seg ikke (eller i alle fall ikke primær) om den enkelte flyktning, men om hvordan veksten av internflyktninger påvirker utviklingssituasjonen i Afghanistan negativt.
Samtidig som sikkerheten og den humanitære situasjonen har blitt forverret siden i fjor, har vi opplevd at også rettsikkerheten og ytringsfriheten rammes:
-De gamle krigsherrene har nå gjennom vedtak i parlamentet i Kabul gitt seg selv amnesti for sine kriminelle handlinger i fortid, og i nåtid.
-Den kritiske kvinnelige parlamentarikeren Malalay Joya har blitt suspendert.
-Nylig ble to kvinnelige afghanske journalister, Sanga Amach og Zakia Zaki, drept. Selv om såkalt ”æresdrap” ikke kan utelukkes i det første tilfellet, er det en trist påminning om at sikkerheten er blitt dårligere. Zaki var blitt truet av lokale kommandanter.
-Det fremsettes trusler mot (Tolo TV og) uavhengige aviser
De som skulle ta vare på sikkerheten for journalister, regjeringen og parlament, har vært mer opptatt av å forsøke å begrense ytringsfriheten og stanse kritikere. Dersom den foreslåtte, restriktive, medieloven vedtas i sin nåværende form, vil den være et nytt skritt i gal retning.
Det er dessverre lite som tyder på at situasjonen i Afghanistan vil bedres i overskuelig fremtid.
Afghanistankomiteen i Norge mener det er uforsvarlig å returnere flyktninger til Afghanistan slik den humanitære og sikkerhetsmessige situasjonen er i dag.
Takk
Erling Borgen
Dette handler om anstendighet og det handler om menneskerettigheter. Det handler også om Norges helt spesielle ansvar for flyktninger fra Afghanistan fordi Norge deltar i krigen i Afghanistan. Norske F16-fly bomber i Afghanistan. Norske våpenfabrikker, Raufoss og Kongsberg, deltar i krigen i Afghanistan.
I forrige uke vedtok i en såkalt hasteflysak å kjøpe fire Hercules-fly til pris av 3600 millioner fra våpenfabrikanten Lockheed Martin som lager atomvåpen. Begrunnelsen til dette, var at situasjonen nå er så usikker og så farlig og så mye mer dramatisk enn før at vi trenger disse Hercules-flyene raskt i Afghanistan.
Men plass til 40-50 afghanske flyktninger i Norge, det har vi ikke. Jeg var en gang i tiden norsk korrespondent i Latin-Amerika. Hver torsdag klokka 16, rundt på Plaza de Mayo, Maiplassen i hovedstaden Buenos Aires, gikk mødrene på Maiplassen med fotografier, som de de afghanske flyktningene sitter med her. Og så sto det “¿Dónde están?”. Hvor er de? De forsvunnede. De som ble hentet av militærdiktaturet. Og nå spør jeg: Hvor er de afghanske flyktningene som rømmer fra krigen vi er med på, og som sitter i fengsel akkurat nå. ¿Dónde están? Slipp dem løs. Gi afghanerne anstendighet.
Beret Werner, Støttenettverket for afghanske flyktninger
Foran oss her, sitter noen av Norges modigste mennesker. De som har kommet ut av skjulet sitt og sagt at vi vil være her. Men vi vil ikke være her ulovlig. Vær så snill, ikke send dem tilbake til krigen. Jeg vil gjerne gi det siste ordet til deres talsperson, Zahir Athari.
(mer kommer senere)
Invitasjon til markering foran Stortinget
