Archive for the 'Marsjen' Category

Furuset kirke

June 16th, 2007

DSC_0156.jpgI dag dro vi omtrent klokka ni, og gikk forbi Høybråten og videre til Furuset kirke. Vi ankom Furuset kirke 11:05.

Der ble vi tatt i mot av en rekke mennesker. Prosten i Østre Aker prosti, Anne Hilde Laland, holdt først en kort tale:

Vi har fulgt marsjen deres gjennom media, og vi har fulgt med på hva som skjer med krigen i Afghanistan. Vi er bekymret for deres venner i krigen, og vi synes det er veldig urettferdig.

Deretter holdt Rolf Erik Johansen fra SV en appell:

Kjære venner fra Afghanistan!

Mitt navn er Rolf Erik johansen. Jeg er leder for bydelsutvalget i Bydel Alna for SV. Jeg og min venn Mirway Gairat, som er tolk her i dag, ønsker dere velkommen til Oslo.

Da jeg fikk vite at denne asylmarsjen skulle gå rett gjennom bydelen vår, og rett forbi Furuset kirke, ringte jeg til menighetsrådets formann. Jeg sa: Disse asylsøkerne er blitt tatt imot av masse flotte mennesker på veien fra Trondheim til Oslo. Vi kan ikke være dårligere. Kirken må invitere våre venner fra Afghanistan inn på en solidaritetslunsj når de passerer. Jeg er veldig glad for at menigheten tok den utfordringen på strak arm, åpner kirkebygget for dere i solidaritet, og gir dere mat og støtte på veien videre.

Norge er et rikt og rart lite land langt mot nord. Det er to ting vi har mye av her: Det ene er velstand og rikdom. De fleste av oss har mer jordisk godt enn vi egentlig trenger, kanskje også mer enn vi har godt av. Det andre er plass. Det er ikke så mange av oss. Det er langt mellom hver grend. Det vet dere som har gått Norge på langs.

Norge er både moralsk forpliktet, og folkerettslik forpliktet gjemmom de internasjonale konvensjoner vi har sluttet oss til, til å ta imot mennesker på flukt. De som ikke kan reise tilbake fordi de da vil havne i livsfare, skal få en frihavn i Norge. Det prinsippet ligger fast, og det er de fleste enige om. De fleste er også enige om at Norge ikke kan ta i mot alle som av ulike årsaker banker på vår dør. Mange som er på flukt er jo først og fremst på jakt etter bedre levekår for seg selv og sin familie. De er økonomiske flyktninger.

Men hvor ille skal det være der man kommer fra før man skal få lov til å bli i Norge? Det er det spørsmålet dere vil at vi skal ta stilling til når dere nå har gått til fots helt fra Trondheim til Oslo for å sette fokus på deres egen sak. Hva hvis norske myndigheter sier at det er trygt å reise tilbake til Afghanistan, og dere sier: Vi frykter for vårt eget liv. Ikke send oss tilbake til krigen! Vi kjenner ingen i Kabul. Vi har ikke noe nettverk der. Ikke send oss tilbake.

Jeg mener at Norge har råd til å ha en romslig flyktning- og asylpolitikk. Våre myndigheter behøver ikke å balansere på kanten av det som er forsvarlig, når de avgjør hvem som skal få bli og hvem som må returnere. Det er et standpunkt jeg ikke er alene om. For få dager siden ble det tatt et initiativ til et opprop blant folkevalgte i Oslo. I dag har 44 medlemmer av bystyret og bydelsutvalgene stillet seg bak dette oppropet, og jeg er en av dem. Der heter det blant annet:

Vi er vitne til at situasjonen i Afghanistan er blitt forverret; det betyr at sakene kommer i et annet lys enn da Utlendingsdirektorartet og Utlendingsnemda først vurderte dem. Derfor bør sakene opp pÃ¥ nytt. Vi oppfordrer regjeringa til Ã¥ sørge for at de som ikke gis status som politiske flyktninger, fÃ¥r andledning til Ã¥ bli ut i fra “særlig sterke menneskelige hensyn”.

Dere har gÃ¥tt denne lange marsjen under parolen: “Ikke send oss tilbake til krigen!”. Svaret fra disse 40 politikerne fra de fleste politiske partier er altsÃ¥: Ja, sakene bør behandles pÃ¥ nytt. Og ja, dere bør fÃ¥ bli i Norge. Det samme har kirkens representanter gitt uttrykk for. La oss hÃ¥pe at myndighetene tar inn over seg og lytter til dette kravet.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til!

Avslutningsvis sa presten i Furuset kirke, Svein Lillejordet noen ord:

Det er kirkas hjerstesak å sette fokus på mennesker som lider og opplever urett. Vårt enkle bidrag i dag, er å ivitere dere inn til en lunsj i kirka vår. Måtte det dere får av mat og drikke gi dere nye krefter på vandringen videre, og et fornyet håp på en god fremtid. Gud velsigne dere alle sammen. Velkommen inn.

I Furusett kirke ble vi servert både varm mat og brødmat. Nå har vi fått følge fra en rekke mennesker, både privatpersoner, politikere og folk fra kirken. Nå går turen videre mot Helsfyr, hvor vi skal være klokka to.

Dag 28 – Lillestrøm til Lørenskog

June 16th, 2007

I dag dro vi til Lillestrøm videregående skole klokka 12:00. Der var det internasjonal dag, og Nabi Dilnewas spilte dambura. Zahir Athari snakket litt om situasjonen til afghanske flyktninger i Norge. Han fortalte at flyktningene var omtrent på studentenes alder, de har ikke tilgang til utdanning, og lever under frykt for å bli tvangsutsendt, og ba studentene støtte marsjen.

Etter besøket på Lillestrøm VGS, dro vi videre mot Lørenskog. Vi fikk sove i Samfunnssalen på Kjenn skole der. Her ble vi mottatt av varaordfører Martin Bjerke. Litt senere, kom folk fra en afghansk pizza-resturant, som vi hadde møtt tidligere på dagen, med pizza til alle sammen. En afghansk familie hadde også laget suppe.

Vi fikk også tilgang til svømmebasseng her i Lørenskog. Vi hadde besøk av reportere fra NRK. Vi fikk også besøk av en gjeng støttespillere fra Trondheim.

Dag 27 – Ullern gÃ¥rd til Lillestrøm

June 14th, 2007

DSC_0870.JPGI dag dro vi til Lillestrøm. Vår opprinnelige plan, før vi startet marsjen, var å dra til Olavsgård. Av praktiske årsaker, valgte vi heller Lillestrøm. I Lillestrøm ble vi møtt av biskopen i Borg bispedømme, Helga Haugland Byfuglien.

DSC_0878.JPG

Da vi kom til Lillestrøm, pakket vi ut tingene våre i menighetssalen til Lillestrøm kirke. Senere dro vi over til lokalene til Kirkens Bymisjon Lillestrøm, som serverte oss middag.

Dag 26 РSagmoen til Ullern g̴rd

June 13th, 2007

DSC_0209.jpgI natt sov vi litt sør for Sagmoen, omtrent ved Sundet, helt nede ved vannet. Det var mye mygg der i går kveld, men det gikk bra likevel. Flere av oss sov utenfor teltene i natt. Det var oppholdsvær hele natten. Vi gikk langs Tærudveien til Råholt, og stoppet rett sør for Råholt for å spise lunsj. Deretter gikk vi videre mot asylfengselet på Trandum. Vi gikk litt feil, så vi ankom Trandum noe senere enn beregnet.

På Trandum hadde vi et lite minnesarrangement. Deretter dro vi videre til Raknehaugen hvor vi ble møtt av Kriss Ullern fra Ullern gård. Han fulgte oss videre til gården. Etter en sen middag, la vi oss til å sove i et av husene på gården hans.

Dag 25 – Holtdammen til Sagmoen

June 12th, 2007

DSC_0030.jpgI dag gikk vi fra Holtdammen, sørover på østsiden av Vorma, og ned til Eidsvoll sentrum. Der tok vi lunsj ved elva. Mange av oss badet også. Deretter satte vi kursen for Eidsvoll verk, nærmere bestemt Eidsvollbygningen.

Der hadde vi et lite arrangement. Zahir Athari sa noen ord. Deretter holdt Jørgen Hamre Sveen fra Eidsvoll RV en appell:

Kjære afghanske kamerater!

PÃ¥ vegne av Eidsvoll RV, vil jeg takke dere for at dere har kommi hit til Eidsvoll og til Eidsvollbygningen.

DSC_0132.jpgDere marsjerer under parola “Ikke sendt oss tilbake til krigen.” Jeg trur ikke jeg kjenner en eneste person so vil mene at det er et urettmessig krav. Ã… sleppe Ã¥ bli sendt tilbake til en krig som krever flere hundre menneskeliv hver dag, er en menneskerett. Skulle en tru i hvert fall. For pÃ¥ tross av den blodige krigen som pÃ¥gÃ¥r i Afghanistan, sÃ¥ har rundt 150 afghanske flyktninger blitt tvangssendt fra Norge til Afghanistan sida juni 2006, da den rødgrønne regjeringa fatta vedtak om Ã¥ deportere alle afghanske asylsøkere hjem.

Utenriksdirektoratet fraråder nordmenn å reise til Afghanistan. De mener det er for farlig. Men det samma landet er altså helt greit å sende asylsøkere tilbake til. Dobbeltmoralen blir jo enda tydeligere når detta også er et land Norge har sendt bombefly og soldater til. Saken er at den rødgrønne regjeringa, med Bjarne Håkon Hansne i spissen, viderefører den rasistiske asyl- og flyktningepolitikken til Erna Solberg. Den er ikke en centimeter forskjellig.

Og jeg vil gå så langt som å si at alle partiene på Stortinget, fra SV til FrP, i praksis står for den samma inhumane asylpolitisken. Og når det ikke finnes et eneste menneske på Stortinget, som vil sloss for en mer human asylpolitikk, så er vi nødt til å sloss for den sjøl.

Det er akkurat det afghanerne i Norge gjorde, da dere gikk til sultestreik for ett Ã¥r sida. Da uttale Bjarne HÃ¥kon Hansen at “Ingen skal fÃ¥ sulte seg til opphold.” Jeg mener det er viktig Ã¥ huske slike sitater, nettopp for Ã¥ minne oss sjøl om hva slags kriminelle idioter som sitter i regjering her i Norge.

Så lenge brorparten av jordas overflate er prega av sult, krig og fattigdom, får vi ikke stoppa strømmen av mennesker på flukt. Kamerater! Det er en skam at regjeringa tillater seg å behandle dere som kriminelle.

Da den norske grunnloven blei skrivi her for snart 200 år sida, bestemte man at Norge skulle væra en fredsnasjon. En nøytral stat som ikke skulle angripe andre land uprovosert, men som kun skulle bruke militære midler i sjølforsvar. I dag er Norge ikke en sånn fredsnasjon. Norge deltar blant annet i den folkerettstridige krigen i Afghanistan, leda an av krigsnasjonen USA.

Ved å delta som krigfører og okkupant i Afghanistan, har Norge gjort seg til overgriper på den internasjonale arenaen. Det er et enstemmig Storting som har bestemt at Norge skal gjøra detta. HVorfor det er viktig for norske politikere å ha et godt forhold til George Bush, enn om afghanske unger puster i mårra, må dere ikke spørre meg om. Jeg ønsker, og RV ønsker, at alle dom norske soldatene i Afghanistan hentes hjem att så forst som mulig. Afghanistan trenger mat og medisiner, ikke bombefly og soldater.

Jeg vil avslutte med å takke for at jeg fikk lov til å prate her i dag. Hent soldatene hjem! La afghanera få bli! Lykke til med marsjen!

Avslutningsvis ble det afghansk musikk og sang ved Nabi Dilnewas på dambura.

Deretter gikk turen videre mot Sagmoen, og vi sov i lavoer et lite stykke sør for Sagmoen, nær Råholt.

Dag 24 – Tangen til Holtdammen

June 11th, 2007

DSC_0011.jpgDa vi våknet i dag, var det nok en gang strålende sol ute. Vi spiste frokost i Tangen menighetshus, og vasket og ryddet etter oss. Opprinnelig var planen å gå gamleveien parallelt med E6 nedover langs Mjøsa. Etter råd fra lokale personer, valgte vi derimot å gå den opprinnelige pilegrimsleden opp til Spetalen og Lysjøen.

Denne ferden skulle vise seg å by på litt problemer. Vi hadde ikke særlige navigasjonsproblemer. Vi gikk på østsiden av Lysjøen, og de som kjørte følgebilen ba oss vente ved sørenden av Lysjøen. Der fikk vi vann av noen som bodde på en av hyttene der. Vi ventet ganske lenge ved Lysjøen. Men ingen følgebil kom. Derfor bestemte vi oss for å gå leden videre, i stedet for å vente.

I skogene rundt Lyssjøen var mobildekningen nesten ikke-eksisterende. Vi kom ned til vannet Fløyta, og ventet en god stund der også. Vi fikk litt kontakt med følgebilen og fikk avtalt at vi skulle gå helt til Holtdammen, ikke langt fra Minnesund, og slå oss ned for kvelden der.

Sent på kvelden kom endelig følgebilen frem. Vi fikk vite at det gikk tre veier mot sørenden av Lysjøen, men bare en av de førte helt frem. Følgebilen hadde først prøvd de to som ikke førte noen steder. Videre var tekstmeldinger med koordinater forsinket, da følgebilen og vi vekselvis befant oss i områder uten mobildekning.

Men da følgebilen kom frem, ble det endelig tid for middag. Vi valgte å ikke sette opp telt, for været var så fint. Og vi har antakeligvis gått 7-9 kilometer ekstra i dag, så da blir morgendagen mye kortere.

Dag 23 – Hamar til Tangen

June 11th, 2007

DSC_0093.jpgI dag fulgte Kristin Eide, pilegrimsprest Arne Bakken og diakonikonsulent Bjørn Vilberg oss på turen mot Tangen. Egentlig skulle vi ha overnattet i Stange, men etter noen telefonsamtaler i går kveld, ble det avtalt at vi kunne få overnatte i Tangen menighetshus, sør for Stange. Det var veldig varmt å gå i varmen.

I Tangen menighethus hadde allerede afghanere fra Hamar laget afghansk mat og dekket på bordet, så alt var klart til da vi kom frem. Vi fikk også et uventet besøk av førskolelærer Gunnar A. Steen. Han inviterte oss også til Ingeborg-museumet, hvor han også bor.

Før turen til museumet, gikk en del av oss ned til Tangen camping for å bade og kjøle oss ned etter en lang dagsmarsj. Temperaturen i vannet var nærmere 21-22 grader, og dette var veldig forfriskende. Deretter gikk vi fort tilbake til menighetshuset, og Gunnar A. Steen fulgte oss til Ingeborg-museumet.

DSC_0108.jpgIngeborg-museumet var opprinnelig hjemmet til forfatteren Ingeborg Refling Hagen, som arbeidet med illegale motstandsaviser under krigen, og senere ble en stor forfatter. Ved Ingeborg-museumet ble vi møtt av Gunnar A. Steens familie, og Aslaug Groven Michalsen, som er Ingeborg R. Hagens niese, fortalte oss om forfatteren. Hun fortalte om hvordan de laget illegale aviser under krigen, om hennes tid i tysk fangenskap, og hennes videre litteratur. Hun fortalte også om alle dekorasjonene på veggene i hjemmet, som var laget kort tid etter krigen, da Ingeborg R. H. flyttet inn. Hun nevnte den tsjekkiske forfatteren Johan Huss, og hans siste ord:

Elsk sannheten
Lær sannheten
søk sannheten
tal sannheten
hold sannheten
verg sannheten til døden.

som sto skrevet på veggen. Hun fortalte også om et relieff av Dante, som hang på veggen. Videre fortalte de om Wergelandsfesten på Tangen 17. juni, og de viste oss en rekke papirblomster som familien laget i anledning festen. Aslaug G. M. ville også gi et råd til oss: Gi aldri opp.

Etter besøket på Ingeborg-museumet, gikk vi tilbake til Tangen menighethus, og det ble litt musikk og dans. I morgen skal vi gå videre mot Eidsvoll, og stoppe et sted omtrent halvveis mellom her og Eidsvoll verk. Sannsynligvis blir det i området rundt Lysjøen.

Dag 22 – Veldre til Hamar

June 9th, 2007

I dag tidlig våknet de av oss som sov ute, med bare himmelen som tak, til strålende vær. Etter en kort frokost, fikk vi fort pakket sammen tingene våre og begynte å gå. Vi hadde det litt travelt, for vi måtte være i Hamar sentrum til halv fire-tiden.

DSC_0024.jpgFra Veldre kirke gikk veien gjennom gågaten i Brummundal sentrum. Etter at vi hadde gått et stykke videre, fikk vi fylle på vannflaskene våre  ved et bolighus i nærheten. Noe senere fant vi også en vannkran ved en gravlund.

Etter hvert sÃ¥ vi Mjøsa, og gikk strakeste veien til vannkanten. Deretter fortsatte vi pÃ¥ gangveien langs Mjøsa, til vi kom til Furubergstranda. Der ble vi møtt av Kristin Lie, som mÃ¥tte videre, og vi ventet der pÃ¥ Kristin Eide. Ved Furubergstranda tok vi en pause, og flere av oss badet i Mjøsa. Men pausen ble ikke lang – vi mÃ¥tte videre til Hamar sentrum.

Kristin Eide viste vei, og vi gikk pilegrimsleden gjennom Domkirkeodden. Der var det middelalderfestival nå, og det ble omtrent som å dra tilbake i tid, da vi gikk gjennom festivalområdet.

DSC_0150.jpgFra Domkirkeodden gikk veien direkte til Østre torg. Der ble vi først møtt av sokneprest Trond Tveit Selvik, som holdt sin pilegrimsstav. Deretter ble vi tatt i mot av Hamar-biskop Solveig Fiske. Vi hilste på henne, og deretter holdt hun en velkomsttale for oss:

Kjære alle sammen! Vel møtt! Det er godt Ã¥ se dere. Det er sterkt Ã¥ møtes for Ã¥ høre og ta inn over seg budskapet fra afghanermarsjen med parolen “Ikke send oss tilbake til krigen!

Kjære medvandrere fra Afghanistan!

Dere er nÃ¥ kommet til stiftsbyen Hamar. Dere har gÃ¥tt og gÃ¥r langs pilegrimsveiens om folk i mange hundre Ã¥r har gÃ¥tt pÃ¥ sin vandring til Nidaros, til Trondheim – til stedet der hellige Olav er gravlagt. Han var den som innførte kristendommen til Norge for 1000 Ã¥r siden. Han ble oppfattet som en martyr for den kriste tro. Derfor har folk gjennom tidene søkt langs pilegrimsveien til Nidaros / Trondheim av ulike grunner. Noen har gÃ¥tt for Ã¥ gjøre opp for straffbare handlinger, noen for Ã¥ søke hjelp for sykdom eller annen nød og andre for Ã¥ fÃ¥ Ã¥ndelig og sjelelig fred. Dere gÃ¥r i motsatt retning av det mange pilegrimmer har gÃ¥tt og gÃ¥r. Dere gÃ¥r til Oslo i protest mot norske myndigheters hjemsendelse av afghanere.

Dere gÃ¥r under parolen “Send oss ikke tilbake til krigen”. Det er et sterkt budskap dere formidler!

VÃ¥rt land var rammet av krig fra 1940 – 1945. Det førte til at noen fra norge mÃ¥tte flykte og oppholde seg i utlandet. De var avhengig av Ã¥ bli tatt i mot med forstÃ¥else. Vi har slik ei historie som minner oss om at det er krevende Ã¥ leve i krig – og at krig fører til at mennesker mÃ¥ flykte.

Slik flykningene fra Norge var avhengig av hjelp og slik mange pilegrimmer tidligere var avhengig av hjelp og støtte under sin vandring, så har vi ønsket å vise gjestfrihet og silidaritet med dere underveis til Oslo.

Mitt ønske er at dere opplever Hamar biskpedømme som et gjestfrihetens og solidaritetens rom og at dere får oppmerksomhet på deres budskap. Jeg opplever at dere ber om innlevelse i og forståelse for den sårbare og skjøre skjøre situasjonen flyktninger fra land med langvarig krig og konflikt er i.

Jeg hÃ¥per dere fÃ¥r et fint opphold her pÃ¥ Hamar og at dere vil bli tatt godt i mot pÃ¥ deres videre ferd. Jeg ønsker dere Guds fred videre pÃ¥ deres vandring mot Oslo – og ellers pÃ¥ deres livsvandring.

Som en del av arrangementet, spilte også Mari Fjellstad fiolin, og Nabi Dilnewas spilte dambura. Etter arrangementet, dro vi videre til Ynglingen hvor vi skal sove i natt. Der fikk vi servert middag, og nå spiller noen av oss biljard.

I kveld er vi blitt invitert til å se teaterstykket Djevelens finger, som vises i domkirkeruinene.

Dag 21 – Moelv til Veldre

June 8th, 2007

Jorid serverte brødmat til frokost i dag. Etter frokosten dro vi mot Veldre, ved Brummunddal. Pilegrimsleden gikk langs den kjente Præstvægen, hvor Alf Prøysen vokste opp.

DSC_0258.jpgVed Prøysenstua ble vi møtt av Rolf Hagen, nevø av Alf Prøysen. Rolf Hagen kjøpte Prøysenstua av Alf Prøysen i 1955, og eide stua til den ble kjøpt av Ringsaker kommune i 1995. Han har tidligere jobbet med omvisninger i Prøysenstua – og da vi var i kontakt med ham i gÃ¥r kveld, sa han straks ja til Ã¥ fortelle oss litt om husmannsplassen selv om det var pÃ¥ veldig kort varsel.

Han fortalte oss om Præstvægen med husmannsplassene. PÃ¥ husmannsplassene bodde fattigfolk som arbeidet pÃ¥ gÃ¥rdene i distriktet. Rolf Hagen fortalte ogsÃ¥ om Prøysen, hans verker og karriere, og hvordan arbeidet hans ble sett pÃ¥ med ulike øyne av fattigfolket og rikfolket. Han fortalte litt om innholdet i noen av tekstene, og sa han fikk et brev fra Prøysen bare to dager før han døde, hvor Prøysen sa at dersom det var noe han ønsket Ã¥ bli husket for, sÃ¥ mÃ¥tte det være “Julekveldsvisa” og “Du skal fÃ¥ en dag i mÃ¥rÃ¥”. Avslutningsvis fortalte han ogsÃ¥ at Prøysen jobbet for de smÃ¥ og de som ikke hadde det sÃ¥ greit, og for Ã¥ “gjøre slitærn rett i ryggen”.DSC_0279.jpg

Etter besøket ved Prøysenstua, dro vi videre mot Veldre kirke. Der hadde kateket Berit Kristin Klevmoen åpnet Veldre kirke og lagt igjen mat der til oss. Hun fikk dessverre ikke muligheten til å komme innom selv, men hun hadde lagt igjen en hilsen til oss, og vi fikk besøk av to andre fra menighetsrådet i løpet av kvelden.

Nå har de fleste av oss lagt oss for å sove, de fleste inne, men også noen utendørs.

Dag 20 – Lillehammer til Moelv

June 8th, 2007

DSC_0065.jpgEtter at vi spiste frokost ved Nansenskolen, satte vi kursen mot Moelv. Vi fikk følge av Ingrid Bøhle til fylkesgrensa. Tor Cederkvist fra Lillestrøm kom også for å følge oss et par dager. Langs veien, gikk vi forbi Olavskilden.

Ved Brøttum stasjon, tok vi en pause, og mange av oss badet. Det ble en fin pause fra all varmen. Etter pausen, gikk vi siste stykket mot Skarpsno skole, som ligger rett utenfor Moelv.

På Skarpsno, ble vi tatt i mot av Ole Amund Gillebo og Jorid Steinhovden. De hadde fått ordnet med mat fra en lokal butikk, og vi fikk servert gryterett og ris. Utpå kvelden, fikk vi også besøk av Kai-Rune Myhrer fra Oslo, som skal gå med oss i morgen.

Next »